"Hår foldes og historier fortelles"

Før skriften, før språket var det tegninger. Linjer av store mørke dyr løp langs grottevegger, tegnet i lyset fra flammer. Det er som om vi kan høre lyden i de svarte linjene, hvordan flokken farer forbi. Bakken som rister under alle hovene og smaken av sand som virvles opp. Som silke vil støvet sakte dekke til alt igjen. Tilbake er flokken der fortsatt, festet til veggen av tegningen, men hestene har løsnet og bærer nå mennesker på ryggen. Så blir det laget en liten edel lekehest i metall, så vakker at arkeologer lenge nektet å tro at den tilhørte et barn. For hvorfor ville noen lage noe så gjennomført detaljrikt til et barn?

Før tegningene, var lyden. Muskler, kjever og tenner ga etter for stemmebåndet som foldet seg ut i rytmer og tonefall. Sakte ble dette finslipt og historier kunne fortelles. Lyden ble som en vev, lag på lag, med linjer og gjentagelser som sakte forandret seg over tid, overlappet og utviklet seg videre til komplekse mønstre. Gjennom leirgjøken hører vi i dag fortiden. Og står vi stille kan vi høre lyder som knasingen i is, knaking i trær, klokkelydene i vanndråper eller teglstein som møter skifer, nye ører som hører de samme lydene, lyder som hvisker og nynner gjennom århundrene. I oss finnes barnet som roper i skogen, synger i leken og tegner i sanden. Vi folder brynjen, metallet blir til hud og så lenge lyden av hjertet lever, finnes varmen.

‍

Åpning lørdag 8. november kl 13:00.

Utstillingen varer til og med 7. desember,

med åpningstid 12-16 torsdag - søndag.

Velkommen!