I separatutstillingen Skiftninger presenterer Linn Lervik en romlig installasjon i form av skulpturer, video, lyd og tegninger.
Verkene i Linn Lerviks utstilling er informert av ulike aspekter fra Kongsbergs moderne historie, der historiske dokumenter, fotodokumentasjon og stedsobservasjoner ligger til grunn. Samtidig er de preget av stedet som minne. Lervik er oppvokst i en liten bygd i Kongsberg kommune. At hun i sin barndom var nært tilknyttet byen, har farget hennes tilnærming til arbeidsprosessen og utvikling av utstillingsprosjektet.
Lervik arbeider stedsspesifikt. Hun er opptatt av steders rytmer, arkitektur og historie, og har en intuitiv tilnærming til den kunstneriske prosessen der research står sentralt. Hun utfører konkrete stedsstudier og ser tilbake på stedets historiske utvikling. For et sted er formet av det som har vært, men sporene fra fortiden i sin tyngde eller letthet, kan ofte nærmest være visket ut.
I Skiftninger ligger hendelser fra det sene 1950-tallet som en undertone. Tiden da Kongsberg Sølvgruver ble lagt ned, og Kongsberg Våpenfabrikk ble en aktør i det sivile kjernekraftsamarbeidet gjennom et medeierskap i det halvstatlige aksjeselskapet Noratom. Selskapet hadde som formål å gi norsk atomindustri og forskning gode kommersielle vilkår. Da de i 1959 solgte tungtvann og atomutstyr til Israel under vage forutsetninger om at tungtvannet ikke skulle benyttes til atomvåpenproduksjon, var regjeringen fullt klar over at det motsatte var tilfelle. Historien er kompleks, og mange av de politiske beslutningene den gang ble holdt skjult for offentligheten til de ble avslørt flere tiår senere. Verkene i utstillingen er løst knyttet til dette skiftet, fra en økonomi basert på naturressurser til en mer forsknings- og teknologibasert økonomi, der atomteknologi og våpenproduksjon er omgitt av hemmelighold.
Gjennom skulptur, video, lyd og tegning inviteres publikum inn i en romlig installasjon som bearbeider snarere enn å illustrere historien – indirekte og intuitivt. Flere av verkene i utstillingen balanserer mellom lek og alvor, trygghet og uro, samspill og disharmoni. Verkene veksler mellom det statiske og det kinetiske, det organiske og det geometriske. Stein, stål og betong møter motor, valchromat, lyd og video.
I utstillingen åpnes et rom for refleksjon rundt sted, makt og minne – der Kongsbergs historie ikke bare fungerer som bakteppe, men også som en aktiv resonans i materialene selv.
Linn Lervik (f. 1976, Tønsberg) bor og arbeider på Nesodden. Hun er utdannet skulptør fra Chelsea College of Art and Design (BA, 2001), og arbeidet i perioden 2007-2017 med kunstnerinitiativet Atopia. I 2017fullførte hun en mastergrad i Kunst og offentlige rom ved Kunsthøgskolen i Oslo.
De siste årene har Lervik hatt separatutstillinger hos Skiens kunstforening og Norsk Billedhoggersforenings visningsrom Prosjektrom Carl Berner. Hun har også deltatt på en rekke gruppeutstillinger, deriblantHøstutstillingen 2024.
Utover egen kunstnerisk praksis har Lervik i flere år samarbeidet med kunstner Farhad Kalantary. Siden2018 har de realisert to kunstverk i Oslo med plassering i det offentlige rom: kunstnerinitiativet "Stein, Bentsebrua" på Sagene; og "Stein, Øvre Slottsgate" for Skulptursonen Øvre Slottsgate. Begge skulpturene inngår i Oslo kommunes kunstsamling. I 2023 ferdigstilte de en skulptur til Arendal interkommunale legevakt, og de jobber i dag med en ny skulptur til Akershus universitetssykehus.
Utstillingen er støttet av Norsk kulturråd og Billedkunstnernes Vederlagsfond.